Historien om Bella og Eva

Jeg ønsker å dele min historie til andre hundeeiere som har utfordringer med sine hunder og kanskje vegrer seg for å søke hjelp. Jeg ønsker å vise, med min historie at det ikke er et nederlag å søke hjelp.

Bella er en blanding av Schæfer og labradoodle. Hun er sterk, sta og utrolig lærevillig. Det var akkurat det jeg ville ha i en hund. En hund med litt størrelse som jeg kunne leke med, gå turer med og trene med.

Som relativt uviten hundeeier, tok jeg imot råd fra andre med åpne armer og ikke alt var nok like bra.
Dessverre hadde vi en uheldig opplevelse som resulterte i at Bella startet å bjeffe på alle hunder vi møtte. Det var ikke bjeffingen i seg selv som var det store problemet, men hun var stor og sterk noe som gjorde vanskelig å håndtere henne. Hun var opp på to bein, bjeffet så høyt hun kunne mot de hundene hun møtte og dro forover.
Jeg slet med å holde henne igjen. Jeg har blitt dratt langs bakken på vinterstid, Jeg har opplevd at båndet har røket og jeg fikk til slutt store problemer med skulder og nakke, det gikk på helsa løs.

Vi hadde så mange negative turer, at jeg til slutt ikke turte å gå der jeg visste det var andre hunder. Vi begynte å gå en annen rute, gjerne sent om kvelden når de fleste hadde lagt seg for å unngå hundemøter. Det var svært få steder jeg kunne ta med meg hunden min og jeg vegret meg rett og slett til å gå ut. Jeg gledet meg til det var leggetid, da sov hun i det minste.

Det var ingen andre som kunne eller ville gå med henne. Samboeren min synes bjeffingen var så flaut at han nektet å gå med henne. Vi kunne ikke sette henne bort til familie på grunn av adferden mot andre hunder og alt ble veldig vanskelig. Jeg gikk med høye skuldre, var redd for å møte andre og tursettingen ble ikke slik de burde være.  

Jeg trålet YouTube for videoer om hvordan håndtere slik adferd, leste de aller fleste leserinnleggene som fantes på nett, men det var lite til ingenting som virket.

Skogen ble vårt «fristed».

Alle drømmene og ønskene med å være hundeeier så mørkt ut, jeg visste til slutt ikke hva jeg skulle gjøre.
Jeg gråt etter hver tur, fordi jeg hadde dårlig samvittighet ovenfor Bella. Jeg så på meg selv som en dårlig hundeeier og ga meg selv skylden for å ha ødelagt min egen hund. Hun ville ikke høre på noen kommandoer, kunne ikke stå ute i bånd, selv med meg til stede. Hun krevde oppmerksomhet hele dagen og jeg hadde ikke tid til å gjøre noe annet enn å underholde henne. Jeg sov dårlig om natten, hadde dårlige dager og dette gnaget så til de grader på kropp og sjel.

Jeg skaffet meg en krevende rase, det var jeg klar over, men jeg hadde aldri sett for meg en slik problematikk.
Jeg visste at jeg måtte få hjelp, om ikke, måtte jeg omplassere hunden min som jeg hadde blitt så utrolig glad i.

Jeg kom over et innlegg på Facebook og satt lenge og lurte på om  jeg skulle tørre å skrive. Jeg trengte sårt hjelp så jeg bestemte meg til slutt for å skrive til Anne Cecilie og det tok ikke lang tid før jeg fikk svar og jeg fikk time allerede dagen etter.

Vi hadde flere privatkonsultasjoner hvor jeg følte at jeg fikk god hjelp.
Jeg følte at både jeg og min hund ble sett og det ble lagt opp trening ut i fra situasjonen der og da.
Anne Cecilie var veldig flink til å forklare hvordan ting skulle gjøres, hvorfor det skulle gjøres og utfallet av treningen over tid. Det er klart at jeg ville ha en quick-fix, men jeg  forstod at jeg måtte bruke tid på treningen, ikke bare under privattimene, men også hjemme. Jeg valgte å ta flere privattimer med Anne Cecilie før jeg i det hele tatt begynte å tenke på gruppetimer. Det var fortsatt skummelt og jeg var ikke klar for enda et nederlag når ting endelig så til å fungere mer og mer. Jeg fikk så god veiledning på hver eneste time og selvtilliten kom sakte men sikkert – dette SKULLE jeg klare!

Vi meldte oss til slutt på gruppetrening. Vi var alltid de som stod utenfor fordi Bella ikke klarte å trene i grupper med andre hunder. Det stoppet ikke Anne Cecilie med å hjelpe oss med fremgangen, vi ble like mye inkludert som alle andre og med utrolig god oppfølging fikk vi allikevel gjort det alle andre gjorde på trening og vi kunne etter hvert bevege oss nærere alle andre. Utenfor gruppetrening fikk vi også veldig god oppfølging, noe som var til stor hjelp og oppmuntring til å ikke gi opp.

Før jeg visste ordet av det var vi en del av gruppetreningen!

Jeg er så glad for at jeg tok steget og søkte hjelp! Nå kan jeg gå tur med Bella i sentrum, ta henne med der vi skal uten stress og ubehag og trening har blitt en stor glede!
Jeg gleder meg til å gå tur!

Det har vært hard jobbing, med opp og nedturer men det har det absolutt vært verdt. Men uten hjelp fra Anne Cecilie og Komplett Hundesenter hadde vi aldri kommet dit vi er i dag.

Nå kan ønskene jeg hadde med å være hundeeier bli til realitet.

Jeg er evig takknemlig for all den gode hjelpen vi har fått!  

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Hilsen

Eva M Mathisen